Fri, Mar 24, 201712:30 AM  Sun, Apr 2, 20171:30 AM

For sikkert ti år siden snakket folk i noise-miljøet i Oslo om en kar i Trondheim som var den gærneste av alle, som lagde noise-musikk som knapt noen orket å høre på. Denne Prins Preben med en estetikk som tangerte den til de hardeste utøverne internasjonalt. Ikke visste jeg at han studerte på Kunstakademiet i Trondheim. Den omtalte støymannen var altså ”egentlig” en kunstner med akademibakgrunn.

Prins Preben viste seg senere også å være mannen bak metallbandet Sorturin, et YouTube-fenomen med base i Ålesund. Videre var Prins Preben også musikeren bak prosjektet Bernard Mothstal, kjent fra USA-labelen Nihilist, der han ble gitt ut på samme tid som de ga ut Thurston Moore, fra Sonic Youth.

Neste gang Prins Preben dukka opp i horisonten min var via Bjarne Melgaard. Melgaard var fan av Prins Prebens visuelle verk og gjenga verk av ham i noen internasjonale magasiner og så. Etter hvert dukket det opp en rekke visuelle verk av billedkunstneren Prins Preben opp på utstillinger i en rekke visningsrom fra KUBE i Ålesund til QB i Oslo.

Prins Preben maler, tegner, fotograferer, lager musikk og støy, filmer videoverk, tar opp fieldrecordings og videodokumenterer folk, interiører og landskaper. Uansett teknikk eller materiale får vi innblikk i en mangslungen verden av tegn og former hentet fra et vidt spenn av populærkulturelle referanser, stort sett hentet fra undergrunnkulturer og macho gutteromkulturer. Her er maskespill, pusekatter, gutterommet, skating i parkeringshus, BMX-sykling på stranda, blackmetall, hiphop, øl, fyll og posering.

Produksjonen blir en slags (ubevisst) seksualisert oversikt over kulturer der gutter har vannblemmer i hendene etter tvangsmessig masturbering. Hele tiden med Prins Preben i et selvvalgt fokus som subjekt og objekt.

Selvkonstruksjon og kunstnermyter er en humpete vei å bevege seg utpå. Mange kunstnere som har laget seg etos som interessante privatpersoner, gjennom å avbilde et selv i ulike settinger. Prins Prebens strategi er omvendt. Han vil helst ikke at hans fulle navn nevnes, han vil ikke dele stort av livet sitt eller av ”seg selv”. Han vil ikke en gang være til stede under åpningen av utstillingen.

Det er som om hans selvkonstruksjoner og mytologier er en flukt fra et selv, mer enn en jakt på et. Måten Prins Preben konstruerer identiteter på går i alle retninger samtidig. Parallelt viser han mytologier som knapt hører sammen, fortellinger som pågår samtidig, men som har få tangeringspunkter – ut over undergrunnskulturene og gutterommene.

På K4 viser vi denne gangen to looper av ulik lengde, samtidig. Loopene vil derfor forskyve seg, slik at stadig nye sammenstillinger oppstår. Begge loopene består av en rekke klipp hentet fra Prins Prebens rikholdige arkiv av funnet videomateriale, selvlaget videomateriale, lydkunst, musikk og fieldrecordings. 

Mer om Prins Preben:
prinspreben.com 
https://www.instagram.com/prinspreben/

Utstillingen er kuratert av Bjørn Hatterud

https://www.facebook.com/events/1910255399203981/

http://prinspreben.com/